Poesi

Siden tidlig i 20 årene har jeg skrevet dikt. Ord og bilder viser seg, og jeg forsøker å åpne dem. Mellomrommet, det usynlige og det uhørbare, er kilden.

Her ett utvalg:

vinden er

vinden kommer

i øyeblikk
av væren

alt utspiller seg

blir omsluttet

til stede

fred
en avlat gjennom rommet

du skyldte den jo tilbake

hvorfor ellers

jeg så

deg aldri foran meg

men alltid bakenfor

jeg klarer ikke
la være
ordene kommer som dalende ned

de forteller

om lys
og om godhet

slik drømmen visker et sted

den visker
men tydelig å høre

ord som vekker drømmens søvn

gir retning
og vide høyder
gir grøde
fra stille bønn

tiden kan ikke

feste seg

den har vinger

sollyset når oss først
i morgen

å ville det vi vil

ingen gir oss vår sol

vi finner den alene

fortell meg alt
fortell meg ingen

ting

ting har tanker

lytt

vi gikk der langs jordkanten

men kanten var stor og bred

vi skimtet de lyse ranke de slyngende bøyde

og noe brant, brant

det ranke var brød det slyngende vin

livet
som en ring

men ikke rund og slett
og glatt

ruglete trevlete hullete arrete

spor

jeg trår på jorden og under
finnes
liv

jeg skuer ut og der finnes
lys

jeg ser på deg og der
finnes
du

sov
kjære
sov
godt
men du må love

å våkne

regnet faller gjennom sprekker

drar med seg
tårer
klagende, rennende sa de sin bønn

i sprekker

sølvtrådene gulltrådene

vever mønster som finnes
i alt forgjengelig

det eviges frid kom sakte
men forsvant dog aldri

mellomrom lysende på marken viser
bladene vei
som himmel på jorden

bladene faller trenger seg inn forvandler seg til lys og skaper jord

himmel og jord menneskets væren

omskapende lysende
som et blad fallende og stigende

Hvem er treet og vinden
tåken som letter

Er du i det eller omkring

kan vi være det

hvem var det
som steg inn
til under overflaten

var det jeg som fylte opp tomrommet